Trend following – den mest utbredte systematiske strategi

Trend following er en av de mest utbredte strategiene for systematiske fond i verden i dag, men hva er så trend following? Det ligger i ordet, nemlig følge en trend. Man lokaliserer en trend i et eller annet finansielt instrument som en aksje, futures, etf osv og blir med på ferden opp eller ned.

Et viktig poeng her er at dette er ikke teknisk analyse. Grunnen er at med teknisk analyse sier at man kan bruke historikken til å predikere hva som skal skje i fremtiden ved hjelp av indikatorer som rsi, macd eller bruk av formasjoner som dobbel-bunn, hode-skulder osv. Dette er ikke trend following. Man er reaktiv og driver ikke med predikasjon.

Et trend following system kombinerer porteføljestyring, risikokontroll og timing for kjøp og salg av finansielle instrumenter.

Trend following består av følgende viktige elementer:

– Hold på vinnere

– Kutt tapene

– Risikokontroll

– Følg systemet

– Se bort fra nyheter

Hold på vinnere

Veldig mange mennesker får en følelse at de må selge med en gang de har gått inn i en vinneraksje, men de som praktiserer trend following vet at du tjener de store pengene ved å holde på vinnere så lenge de trender opp.

Kutt tapene

Mange liker å kjøpe billig eller lavt. Når man er inne i en tapsposisjon klarer man ikke å selge. De som praktiserer trend following vet at du må kvitte deg med tapene så de ikke kvitter seg med deg og hele kapitalen din!

Risikokontroll

Mange kan fortelle deg hva de har i sin portefølje, men de færreste vet hva de egentlig risikerer pr. posisjon i porteføljen. Trend followere holder full kontroll over alle posisjoner og total porteføljerisiko til enhver tid.

Følg systemet

Det viktigste en kan gjøre er å følge systemet disiplinert uten variasjoner.

Se bort fra nyheter

Se bort fra nyheter og la ikke nyhetsbildet påvirke strategien.

Oppsummert

Hvis du ikke kan holde på vinnere, vil du aldri få stor gevinst.

Hvis du ikke tar tapene tidlig, vil du ende opp med store tap i porteføljen.

Hvis du ikke styrer risiko, kan en eller to posisjoner sette deg helt ut av spill.

Hvis du ikke følger systemet, risikerer du å feile på alle de nevnte tingene!

Effisiensteorien – den mest respekterte teori i finans eller?

I dag er nok effisiensteorien den mest respekterte og etablerte teori i de akademiske miljøene verden over. I følge Eugene Fama som i 1970 utviklet denne teorien så definerer man markedseffisiens som:

«A market in which prices always fully reflect all available information is called efficient»

Vi har tre former for effisiens:

Svak form for effisiens – Aksjeprisene reflekterer historiske priser og andre finansielle data. Dette impliserer at teknisk analyse er bortkastet siden markedet ikke har ”hukommelse”, men beveger seg som en tilfeldig gang.

Semisterk form for effisiens – Aksjeprisene reflekterer all offentlig tilgjengelig
informasjon. Offentlig tilgjengelig informasjon finner vi i årsrapporter, børsmeldinger,
media osv. Dette impliserer at teknisk og fundamental analyse

Sterk form for effisiens – Aksjekursene reflekterer all tenkelig relevant informasjon,
inkludert innsideinformasjon.

Det viktige her er om teorien fungerer i praksis, for hvis teorien stemmer har jo mange tradere, investorer og forvaltere en ting til felles: at alle deres resultater er random og er basert på flaks. Dette er jo da meget interessant hvis dette stemmer. Hva tror du?

the-new-market-wizards

Monroe Trout var en av de som ble intervjuet av Jack Schwager i boka The new market wizards» og når han fikk spørsmål fra Jack angående markedseffisiens og hva han mente om teorien, sa han følgende:

«The market are clearly not a random walk. The markets are  not even efficient because that assumption implies you can’t  make an above-average  return. Since some people can do that, I disagree with  the assumption»

Jack skriver så videre i boka at mange av professorene dine tror på effisiensteorien. Monroe svarer følgende:

«Right, and that’s probably why they’re professors and why I’m making money doing what I’m doing»

Ny god periode for laksesektoren på Oslo børs?

Laksesektoren på Oslo børs var den beste sektoren på Oslo børs høsten 2014 og frem til årsskifte. Etter dette har sektoren  vært nedadgående hvertfall hvis man ser på aksjekursen på selskaper som Bakkafrost, Marine Harvest, Salmar, Lerøy, Austervoll osv.

Nå ser det dog ut som vi kan få en ny boost av positivitet for sektoren og ikke minst høyere kurser. På fredag var de fleste aksjene i sektoren opp mange prosent og volumet har økt de siste ukene. Det kom nyheter om at lakseprisene hadde steget flere kroner pr. kilo.

Bakkafrost avsluttet børsdagen på fredag med ny all-time high og står nå i 187,50 kroner. Se chart under:

bakkafrost

Som dere ser på chartet viser det en meget fin langsiktig trend og ja aksjen har steget mye. De fleste føler at det er vanskelig å kjøpe aksjen på disse høye kursene. Det interessante er ofte at det som er psykologisk vanskelig å utføre, ofte er det riktige å gjøre. Men som sagt vi kan ikke vite eksakt så derfor må vi gå inn med en liten posisjon i forhold til totalporteføljen med en klar exit på forhånd.

 

Systematiske fond vs diskresjonære fond

De fleste av oss er vant til å investere i tradisjonelle norske aksjefond hvor forvalteren sin subjektive mening til enhver tid påvirker valg av investeringene. Så hva er diskresjonære fond og  systematiske fond?

Diskresjonære fond er fond som opererer mer på det subjektive plan hvor forvalteren eller forvalterteamet har sine personlige meninger om hva de skal investere i og hele tiden diskuterer, innhenter info, for så å avgjøre hva man skal investere i.

Systematiske fond benytter en mer disiplinert, rasjonell og objektiv måte å velge hva man skal investere i. Dette systemet er utviklet på forhånd, testet grundig og man vet mer hva man kan forvente av avkastning. Man vet også hva som er potensiellt verdifall. De fleste systemene blir også hele tiden optimalisert for å hele tiden kunne levere bedre resultater.

I dag er flere av de beste hedgefondene i verden mer systematiske fond og det blir flere og flere av de. Bridgewater er vel mest kjent som det største hedgefondet i verden. Over de siste 20 år har de hatt en årlig avkastning på +14,7 % og det med 120 milliarder dollar under forvaltning. Ganske imponerende!

Ray-Dalio-Bridgewater-Associates

Grunnleggeren av Bridgewater, Ray Dalio, benytter en systematisk tilnærming i fondet sitt og han er kjent for å si at han vet ikke hva som skjer i fremtiden og man trenger ikke prøve på det heller. Man tar et bet på en investering basert på sannsynligheter og historisk testing og prøver ikke å predikere eller spå fremtiden. Han er også veldig fokusert på at det er helt ok å gjøre feil. Det  å feile er en god ting, litt motsatt av hva man lærer i skolesystemet.

Et annet systemtatisk fond er londonbaserte Winton Capital. De har levert en årlig avkastning på +13,38 % siden 1997. Dette fondet var faktisk opp over 20 % i 2008! Winton benytter flere forskjellige systematiske strategier som trend following, mean reverting (antitrend), kortsiktig og langsiktig. Grunnen til dette er for få en lavere volatilitet på porteføljen og ikke minst redusere verdifall.

Investere i aksjen Tomra?

TOMRA_LOCKUP_H_4C_PNG

Tomra Systems ASA er et selskap som produserer pantesystemer for drikkevareemballasje og ble grunnlagt i 1972. Selskapet er notert på Oslo børs.

Vi har hatt Tomra i vår portefølje siden Februar og den har levert bra og står nå i 74,25 i skrivende stund. Se chart under for å se utviklingen i aksjen.

tomra-systems-kurs

 

Som vi ser av chartet er det interesse for aksjen og det kan godt være at markedet tror at resultatene for Q1 også blir gode eller at dette er et resultat av gode Q4 tall fra fjoråret. Utviklingen i aksjekursen viser ofte vei for oss uten at vi trenger å gjøre ting komplisert. Det blir interessant å se hvordan markedet reagerer ved resultatfremleggelse.

Selskapet legger frem resultat for Q1 den 24. April.

Skal man investere i aksjer eller aksjefond akkurat nå?

Spørsmålet mange stiller seg nå er om man skal inn i aksjemarkedet. Aksjemarkedene verden over har steget mye for øyeblikket vil mange mene, med P/E nivåer på rundt 20 tallet på flere av de amerikanske indeksene, samt toppnoteringer på indeks i Kina blant annet. Mange har ikke glemt hva som skjedde i 2008 og avventer inngangen i markedet.

Hvis man går tilbake i historien har vi et renteklima akkurat nå som er litt spesiellt. Flere land har nullrente og til og med minus. Er det en ting vi vet så liker aksjemarkedet lave eller lavere rente. Veldig ofte i historien vil aksjemarkeet stige når rentene settes flere hakk ned eller at trenden til styringsrenten er nedadgående. Dette har vi sette mange eksempler på. Hva nå hvis dette skjer motsatt vei?

Vi mener vi er fortsatt et stykke unna de tilstandene vi hadde i 2007-2008 eller 2000 for den saken skyld ved  at vi har ikke et euforisk marked. Mange nyrike preger ikke forsidene av avisene. Den vanlige mannen i gata har ikke fått øyene opp for aksjemarkedet ennå og taxisjåførene gir deg dårlig med tips. Kombinerer man dette med at man ikke har stor deflasjon som man hadde i 1929 blant annet og heller ikke invertert yield kurve (når de kortsiktige rentene for  gjeld er høyere enn de langstiktige rentene, f.eks 3-måneders obligasjonsrente er høyere enn 30-års obligasjonsrente).

Konklusjon:

Er du ikke i aksjemarkedet fra før burde du investere i aksjer nå og du må investere enten i aksjefond, indeksfond eller investeringsfond som spesialiserer seg på aksjer for å få en god diversifisering. Bruk gjerne litt tid for å finne riktig tilpasset fond. Ikke alle fond slår markedet.
Vi tror vi vil få noen flere gode år fremover i aksjemarkedet før en evt stor nedgang kommer igjen. For ja, den vil komme, men ikke helt ennå. Så derfor, follow the trend.

Hvor skal man investere: Aksjer, obligasjoner, eiendom?

Hvis man utelukker lån og gearing er aksjer helt klart den beste aktivaklassen å investere i. Dette har vært forsket på lenge og ikke minst heftig debattert både her hjemme og i utlandet.

Jeremy Siegel er professor i finans ved Wharton university og har skrevet en bok som heter «Stocks for the long run«. I boka har Siegel tatt for seg ulike aktivaklasser som obligasjoner, aksjer, gull osv for å se hva som har gitt best avkastning i det lange løp og faktisk helt tilbake til 1802. Siegel viser på en god måte at aksjer er og var den beste aktivaklassen å investere i.

stocks_for_the_long_run

Men så sier dere kanskje, det er jo høyere risiko ved å velge aksjer, er det virkelig det?

Professor Siegel fant også ut at aksjer hadde lavere risiko enn obligasjoner og det er jo en interessant ting, da vi fleste blir lært opp til at aksjer er den mest risikofylte aktivaklassen.

stocks-for-the-long-run-book

Jeg anbefaler boka og den kan kjøpes på Amazon.com

Suksess i aksjemarkedet

Hvordan skal vi få suksess i aksjemarkedet? For å sitere svømmeren og vinner av 17 olympiske gullmedaljer, Michael Phelps:

If you want to be the best, you have to do things that other people are unwilling to do…

Tenk over det. De fleste som opererer i markedet taper penger eller går i null, hvordan skal akkurat du ikke være en av de? Jo, du må gjøre det som de fleste ikke vil gjøre. Du må trene og trene, dag inn og dag ut. Aldri gi deg. Man må spørre seg selv, hva vil man kutte ut for å nå sitt store mål?

De beste er superfokusert på målet sitt uansett om det er aksjer eller svømming. De gir alt. De er all-in.

For å oppnå gode resultater, tror jeg man må ha en slags indre kjærlighet til det man skal drive med. Virkelig kjenne innerst i hjerterota at dette er «the thing» og det man skal drive med og det målet man skal oppnå. Faktisk så kjenner jeg det når jeg sitter her og skriver. Det er en ordentlig god følelse.

Benytter vi en strategi som er tilpasset vår personlighet?

Jack Schwager intervjuet en rekke av verdens beste tradere/investorer i bøkene «Market Wizards«. Noe av det mest interessante i mine øyne var at veldig mange sa at det var viktig å benytte seg av en strategi som var tilpasset sin personlighet. Gjør vi alle egentlig det? Er vi tro mot det som ligger mer naturlig for oss? For min del er jeg analytisk og systematisk av natur og det var ikke før jeg benyttet de egenskapene til det fulle at jeg fikk gode resultater.